Bonus

Det var tøft å miste Spot. Vi bestemte ganske fort at vi måtte ha ny hund. Etter et lite søk på nettet fant vi fram til Fjeld Hundepensjonat og Anne-Liv Sollesnes. Kontakt ble etablert og 31.mars fikk vorsteheen Embla ni valper, syv gutter og to jenter. En av dem skulle bli vår! Tre uker gamle var valpene da vi besøkte dem første gang, så små, så søte. Vårt neste besøk var to uker senere og jamen hadde de ikke vokst ganske mye. Nå var de mer våkne og veldig tillitsfulle. Etter lek og moro sovnet nesten hele gjengen på fanget vårt, tre hos Håkon og fire hos meg. De to siste havnet hos Odd. Det var like før vi sa: "Je tek alle sju". Men det var nå bare Bonus som skulle bli vår. 23. mai skulle han får komme til sitt nye hjem. Vi gledet oss, veldig!

November/desember 2013 - VG 1

Tar deg nok snart igjen Molle - bare vent!

Jippi! Bonus har begynt på videregående. Vi trengte nye ideer, Bonus trengte nye utfordringer - og han trengte å trene på å være sammen med andre hunder uten å gå bananas. En iskald mandag i november stilte vi på en parkeringsplass i Lørenskog sammen med 10-12 andre hunder og deres eiere - og Bonus gikk bananas. Det var nesten umulig å holde han, han SKULLE bort til de andre hundene, gjerne alle på en gang. Det var ikke lett å være morsom og blid, vi klarte liksom ikke å få kontakt med udyret. Hjernen var fullstendig blokkert, han hadde bestemt seg for å leke. Men etter en times tid, roet han seg noe ned og på slutten av økta var han faktisk motagelig for litt ny lærdom.

Den andre gangen gikk alt så mye bedre, Bonus var fokusert, han gjorde det han skulle og hadde bare et par utfall. Kanksje var jeg i bedre form denne gangen og Bonus litt mindre pubertal, eller - kanskje var det godbitene som gjorde utslaget, Pølse er visst bedre enn hundegodterier, det burde vi ha skjønt.

Tredje gangen var Bonus eksemplarisk, nesten den beste i klassen. Nå er han med. Det er gøy å gå på skole og vi syns det er gøy å trene han. Vi går forbi andre hunder, han snurrer, dekker fra gående, sitter mens vi blir ute av synsbildet hans, står og kommer på innkalling. Slikt varmer en moders hjerte. Ikke rart vi er stolte der vi drar hjem til varm suppe og ullteppe i snøværet.

Bonus har forresten fått en venn. et par søndager har vi trent sammen med Marianne fra Family og hennes Molle. Etter en relativt kort økt med trening, har de fått leke. Stor stas.

Oktober 2013 - Trening, trening og atter trening

Lurer på om hun som gir meg mat syns jeg sitter bra nok nå?

Bonus begynner å bli stor. Han er blitt en skikkelig ungdom. Den ene dagen er han helt på topp, hører på oss, gjør det han har lært. Men så slår pubertetsgenene inn. Han har glemt alt! Og når vi sier alt, betyr det alt. Ikke kommer han når vi roper, og kommer han, er det bare for å løpe raskt forbi og så forsvinne ut i skogen igjen. Sitte, hva er det? Søke, ja da, Bonus raser avgårde og tar en helt annen vei enn vi hadde tenkt. Men han finner godbitene svært så raskt, så det er ingenting å si på nesa. 

Vi øver mye. I skogen og på banen. Sakte men sikkert blir han bedre. Han kan gå ved fot, sette seg og bli sittende. Han kan dekke fra sittende og sitte opp igjen. Vi strever litt med å få han til å stå, har ikke helt fått inn den kommandoen. Bonus elsker å søke opp godbiter. Vi trener på at han skal gå sporene vår. Kjempeivrig hund som drar som besatt for å søke opp godbitene. Apport får vi til på stuegulvet, men i skogen vil han helst leke med apportøren sin. 

3. september 2013 - Valpekurs

Det er nok best å gjøre som Håkon sier, for da får jeg en godbit

Å gå på skole er ingen spøk. I alle fall ikke når du er fem måneder og har litt for høyt adrenalinnivå i blodet. Og når du tror at damer i sorte klær og caps med godbiter i lomma er skapt for ha noen å hoppe på. Bonus kan av og til oppføre seg som om han er med på en konkurranse i "hoppe på folk", i stedet for å lære seg vanlig hundskikk. Noen ganger tar det helt av. Trenerene kan ikke nærme seg krapylet uten at han setter hoppefoten foran. Opp, opp, for å sleike i munnviken, slik at han helt sikkert får en godbit, noe han  i alle fall ikke får i den situasjonen. Men så, går vi litt bort og Bonus roer seg ned og er verdens flinkeste valp som gjør nøyaktig det han blir bedt om.

En torsdag var Håkon med på valpekurset. Han fikk ros for at han var veldig flink og hadde godt tak på hundene. Bonus gjorde som Håkon ba han om å gjøre, begge syns det var gøy å trene.

Det er mye å lære for en liten valp. Alt er ikke like lett. Bonus får til mye, har litt problemer med andre ting. Og vi har også våre problemer. Det er ikke alltid like lett å spille klovn for å få hundens oppmerksomhet. Men det går framover. Vårt største utfordring er å passere hunder (og enkelte mennesker) og å lære Bonus ikke å hoppe når han møter folk. Vi har fått en del sure kommentarer, men også ord som: "Vi møte en glad, liten hund nede i skogen her". Og glad er Bonus, glad i folk og glad i andre hunder. Det er bare ikke så lett å vite hvordan man skal vise sin glede. Der har han litt å lære den unge hund!

9. august 2013 - Hoggorm

Nå har jeg ikke stort jeg skulle ha sagt

Fin dag for blåbær, tenkte vi da solen atter skinte etter en regntung dag. Og som tenkt så gjort, vi dro på blåbærtur. Vi har en ås som er "vår". Vi treffer aldri folk der, det er ikke for langt å gå, det er et åpent og fritt lende og det bruker å være mye bær der. Det var det i år også, blått i blått, våre to forholdsvis små bokser burde være greie å fylle. Bonus fikk litt fri og slapp båndet for en stund. Han løp rundt, men med ett fikk vi se han hoppe rundt nede i ei kløft. Vi tenkte at han jaga på humler, noe som er blitt en kjær hobby for tiden. Tilbake hos oss var han noe merkelig, hosta og harka som om han ville ha opp noe. Jeg var helt sikker på at han hadde svelga en humle, Odd var noe tvilende til den teorien. Men noe var galt, det var tydelig. Bonus bare satt der. Han som bruker å spinne rundt i fem hundre satt nå og så på oss, helt stille. På vei hjem var han nesten som vanlig og vi tenkte ikke mer på det som hadde skjedd. Ved Steinbruvann traff vi en bekjent som skulle hilse og da så vi det - Bonus hadde fått hengekjake. Og han hadde tydelig vondt da vi tok på stedet. Dyrlegen neste.

Dyrlegen var litt i tvil om hva som hadde skjedd. Syns nok Bounus var veldig hoven og så at han hadde vondt, men mente han var i ltt for god form til å være bitt av hoggorm. Men han fant bittet under haka, Bonus fikk motgift og ble "innlagt" for to timer. Haka har nå forflyttet seg litt lenger ned. Det vil den fortsette med i tre-fire dager før hevelsen går ned. Og gutten er sykemeldt for en ukes tid. Ingen lange turer, ingen lek med andre hunder. Han virker noe slapp og rolig, men er nesten seg selv. Men gudbedre som han tissa da vi kom hjem. En liter intravenøst vann skal ut, det er sikkert!

24. juli 2013 - rampen vår

Tiden går. Lille Bonus er snart fire måneder. Han har blitt veldig mye større etter at han kom til oss. Nå veier han hele 13,5 kg. Og selvfølgelig har han blitt roligere. Og flinkere. Og renslig. Han kan mye nå, men fremdeles blir han fort avledet, av et blad som farer forbi i vinden, et barn som skriker, en hund som bjeffer langt borte, en som sykler forbi. For ikke å snakke om alle luktene! De må han bare få med seg. Forferdelig vanskelig å gå på plass når hele verden er full av de nydeligste lukter. Fugler er et annet kapitel. Bonus er skikkelig gira på fugler. Nesa går som besatt, sveiper langs bakken, full fart, et byks framover og fugler flakser opp fra kratt og kjerr. Gøy! I alle fall for Bonus. 

Vi har ikke hatt så veldig store framskritt på ikkelovåstjelevåreting-fronten. Han rapper alt. Kommer opp på spisestubordet nå, og der ligger det ofte mye morsomt å tygge i stykker. Kort telefonsamtale med banken: Odd:"God dag, dette er Odd Hebæk. Vi har fått valp". Damen i andre enden av "tråden": "Så hyggelig" + en litt undrende pause. Odd: "Og så har jeg ingen kodebrikke lenger". Latter i telefonen og ny brikke i posten.

Blåbær er gøy og godt. Særlig når vi plukker. Vi bøyer oss ned og som et lyn er han der og napper bær ut av hånden vår. Fin måte å få han til å komme forresten. Men en dag var han borte vekk. (ja, vi vet det er båndtvang, men litt lar vi han løpe) Vi ropte, men ingen Bonus. Så der, rundt en sving på stia, sto han glad og fornøyd, logra forsiktig med halen og spiste blåbær. Han rasper dem til seg med tunga. Kjempegodt!

1. juli 2013 - på cachejakt

Ikke vet jeg hva jeg har funnet, men gøy var det. Og kanskje smaker det godt også.

Odd var litt lysten på å få tak i et par cacher i dag, vi skulle til Sognsvann. Men før vi kom så langt brukte vi lang tid på ender og terner. Liste seg fram, ta stand, løpe. Tror den unge mannen blir en perfekt jeger. Han virkelig jobba med nesa ned i bakken. Fram og tilbake, tilbake og fram. Fugler som flaksa, ivrig hund, kjempegøy.

Men så var det tur for cachen. Den første gikk greit, den andre var det verre med. Mellom to berg, under mose var hintet. Berg - det var ingen berg ved koordinatene, bare noen små knauser. Bonus var helt med. Med nesa ned i de fleste hull var han fælt så ivrig. Det var nesten umulig for oss å få lett, han var overalt, hele tiden. Flink hund, lette og lette, uten å vite hva han lette etter. Og vi fant! Stolt bar han boksen, helt klar for å tygge den i stykker. 

30. juni 2013 - trassalder

Jeg kunne vel ikke vite at mamma hadde brillene sine i denne. God å tygge på var den i alle fall.

I dag er Bonus tre måneder, og akkurat nå er han i en rampete trassalder. Når han ikke sover, noe han heldigvis gjør av og til, er han i hundre. Han stjeler alt, fra søppel til tøfler, klær og joggesko, feiekost og søplebrett osv. osv. I dag tok han et rundstykke fra bordet, og strikketøyet mitt har blitt tygd på to ganger. Jeg har snart ikke flere garnnøster igjen og telys er visst reine delikatessen. Vi løper etter som strikkballer for å ta ting fra ham, vi roper nei, tar han ned fra bordet mens vi rolig sier "gå ned", fjerner lysestaker, fjernkontroller og alt som fjernes kan. Bonus storkoser seg. Han stjeler alt han kommer over, løper i full fart med byttet sitt og hopper opp i senga mens han ser på oss med et blikk fullt av: "klarte det igjen". Vel, dette er vel en forbigående periode, men vi er ikke sikker på om vi synes det er like moro som han. Vi blir faktisk litt slitne av det. Ellers er han grei. Og når kvelden kommer og han ligger som et slakt og spriker med beina i senga si, er Odd og jeg helt enig om at han er verdens skjønneste!

14. juni 2013 - Klikkeren

Sitter jeg ikke pent? Men det tar altfor lang tid før godbiten kommer!

Vi har sluttet å klikke. Det var like før det klikket for oss, så vi fant ut at noe måtte gjøres. Vi klikket feil, for tidlig, for sent, når Bonus ikke hadde gjort noe i det hele tatt. Vi klikket og klikket og ble frustrerte. Dette kunne vi ikke. Dermed la vi bort klikkeren og bestemte oss for bare å bruke stemmen og en godbit som belønning. Det hjalp! Nå kan Bonus både sitte, dekke og sitte opp. Han går på plass og han finner oss i skogen. Kjempeflink er han, i alle fall når han selv vil og når han er sulten. Vel, Bonus er fornøyd og vi er fornøyd og det går framover med innlæringen. Men tisse på gulvet kan han også, en gang i blant i alle fall.

10. juni 2013 - På skolen

Du kan bare gi deg Kvikk. Du ser vel at jeg er sterkere enn deg.

Mandag 10. juni skulle vi få litt mer opplæring av Anne-Liv. Bonus skulle på hundeskole! Men først skulle han få hilse på en av søsknene sine, Kvikk, de skulle få en halvtime med lek før alvoret begynte.

Å leke med andre hunder er gøy! Å møte sine søsken er toppen av lykke! Løpe rundt, kaste hverandre ned, klatre på hverandre, småbite. Full av ungdommelig glede og overmot tumlet Kvikk og Bonus om hverandre på plenen, skjønt enig i at frikvarteret nok var det beste ved å gå på skolen. Fullt så moro var det ikke når de skulle sitte stille og høre på de voksne snakke om hvor flinke hundene deres var. Det ble med ett mye lyd, akkurat som i en førsteklasse. Utålmodige valper hylte om kapp, Kvikk vant, med resten av gjengen på en god annenplass. Stort bedre ble det ikke da de søte små skulle vise hva de hadde lært. "Har jeg lært noe? Ja, jeg kan jo saktens bite litt i båndet, tisse litt eller spise en avblomstret løvetann". Bonus var ikke helt god denne kvelden. Han hadde nok mest lyst til å ha frikvarter hele tiden. Men han gikk da litt ved fot og han kunne sitte og han var flink til å spise godbiter. En og en halv time gikk fort, og de fem søsknene var enig i at det hadde vært en fin kveld. Og både eiere og hunder var ganske så utslitt da skoledagen var over. 

7. juni 2013 - på tur

Ut på tur - aldri sur. I alle fall ikke når vi har Bonus med på kjøpet. Hopp- og spretthunden vår er alltid i full fart, det er så gøy å gå stier, så mye å undersøke.

Denne dagen prøvde vi oss på gjemsel. Odd og jeg gjemte oss etter tur, mens den ene holdt en ivrig hund. "Finn pappa", var litt forvirrende første gang, Bonus visste ikke helt hva han skulle gjøre. Odd måtte komme med en forsiktg plystring for å hjelpe den unge mann på vei, og da ble det liv. Full fart og stor glede når han fant sin "far". Neste gang skulle han finne meg. Da var han helt med, løp i hundre i den retningen jeg hadde tatt, men løp forbi. En liten korrigerende plystring og han var logrende ved min side. Denne leken skal vi leke mye.

Finne godbiter er også gøy, selv om Bonus blir litt frustrert når han ikke når opp. Forsøker å klatre, faller ned, går en litt annen vei og klarer det til slutt. Får brukt hjernen på denne måten.

Vi har litt planer om å gå litt lenger turer og ville forsøke å ha Bonus i sekken. Vi hadde gått et godt stykke og tenkte at nå er han sikkert litt sliten, nå prøver vi. Han kom fint opp i sekken, satt som en konge, men bare et par minutter. Så ville han ned. Vi ga etter. Tror kanskje turen blir korte en god stund framover. Det føltes ikke riktig å ha ham i sekk.

3. juni 2013 - Rampestreker

Se hvor flink jeg er til å gå i bånd, litt flink i alle fall. Hadde det ikke vært for at jeg har så veldig lyst til å hilse på den trosten som går på plenen der borte.....

Vi trodde vi hadde fått en rolig valp, men jamen tok vi ikke litt feil. Vi har fått en vorstehe, det forstår vi nå. Bonus er svært aktiv, det går for det meste i hundre. Han løper, hopper, spretter, hopper rundt seg selv, faller, løper igjen. Full fart og så mye liv! Alt skal undersøkes, alt er spennende. Ja, bortsett fra den store hesten, den var kjemepskummel. Det hjalp ikke at vi var helt avlappet, gikk bort til den, klappet den. Bonus fant skjulested mellom bena våre. 

Seler er ikke det morsomste i verden å ha på seg. Det vil si, det går bra lenge, men så plutselig finner han ut at det går an å leke med båndet. Som et lyn hopper han opp, griper fatt i det, biter, drar, snurrer rundt, biter i buksebena våre, hopper opp på oss, er riktig bajas. Så hva gjorde Marit? Ble frustrert, dyttet han ned, sa nei. Feil, feil, feil! I dag skal vi skifte taktikk når Bonus blir "rampete". Vi skal stå stille, ikke reagere og så, når han forhåpentlig slutter, skal vi klikke og gi godbit. Kanskje hjelper det. Eller, det hjelper helt sikkert, bare vi kan lære en smule tålmodighet, for det trengs i opplæringen av en valp, så pass har vi forstått.

30. mai 2013 - Sosialisering

Jeg liker deg litt bedre enn de andre. Du er liksom mer min størrelse.

Så var det tid for sosialisering. Bonus skal vende seg til ulike miljøer, og i dag gikk turen til Frognerparken. Jippi, der var det gøy! Så mange turister, kinesere, japanesere, koreanere, ja nær sagt hele verden var representert. Vi havnet midt inni en stor flokk som kaklet i vei og fotograferte. Bonus fikk litt problemer med å finne ut hvem han skulle hilse på først. Var det noen som hadde lyst til å bli hoppet på? Vi trodde ikke det og beveget oss ut av flokken, mot Hundehjørnet.

Og der var det litt skummelt. To store hunder, en berner senden og en storpuddel kom byksende mot oss. Godt Bonus hadde flere par ben å gjemme seg mellom. Men det tok ikke lang tid før han våget seg fram, først litt forsiktig, så litt tøffere. Han løp litt til og med, selv om det ikke ble den store leken. 

På tilbaketuren hadde Bonus lyst til å sosialisere seg med et par duer som kurret rundt på plenen. Først var de også litt skumle, men så fikk han tydeligvis lukten av dem og våget seg mot dem. Og der, ni uker gammel, tok han stand. Flink gutt det, kan det meste du lille kråke.

29. mai 2013 - Trening

Trening av valper er ingen enkel sak, det har vi innsett. Vi prøver å gjøre det riktig: Velge en tid da Bonus er opplagt og da han er sulten. Velge et sted hvor det ikke er for mye forstyrrelser (ikke bry deg om motorsykkelen, den er tross alt ganske langt borte Bonus). Være rolige, oppmuntrende, ikke si nei, klikke til riktig tid, gi godbiter. Jo da, alt ligger til rette. Men så blåste det opp et papir som måtte undersøkes og plutselig kunne vi høre en stemme og jamen var det ikke noen som hadde tenkt seg til syden med fly akkurat da. Vi klarer å "trene" ca ett til to minutter, så er det full fart. OK alt er ikke svart. Bonus er flink til å komme når vi plystrer (nesten alltid hvis det ikke er noen uromomenter i nærheten), han setter seg nesten alltid når han kommer (han setter seg når han ikke skal komme også), han er blitt flink til å finne godbiter, han har gått på plass to, tre ganger, han bryr seg ikke om selen sin. Men mest av alt vil han leke. Og så er han kjempegod på å ta løpefart og hoppe opp i senga si.

28. mai 2013 - Søvn

Jeg kan ikke forstå at jeg ikke kan sove her hele natta.

Bonus sover mye. Aktiv som han er i våken tilstand, trenger han mye hvile. Vi var spent på natta. Alle steder leste vi at vi måtte regne med et par turer ut den første tiden. Men det har faktisk gått utrolig bra så langt. Vi er ute siste tur et sted mellom ni og ti. Da går vi en liten runde slik at han skal bli ltt sliten og trøtt. Så legger vi ham i buret og der ligger han til rundt seks. Så  "løper" vi ut med ham, Bonus tisser - mye - og så vil han inn igjen. Nå kommer dagens kos, han får lov å ligge i senga til far. Han tar en liten lur til og så ved halv syv, syv-tiden er det full fart, mat, lufting, lek, trening - dagen har startet.

23. mai - Første møte

Tre spente personer, to store og en litt mindre, Odd, Marit og Håkon, stilte på Høvikodden i god tid før klokka var syv denne torsdagen. Det hadde regnet hele dagen, men nå skinte sola. Litt forsinket kom en hvit varevogn trillende inn på parkeringsplassen - og fire små, skjønne valper kom trilende ut. Den skjønneste var selvfølgelig Bonus. Vår nye valp! Vårt nye liv! Lykke!

Kommentarer