Jeg - en paraglider

50 år - jeg var bare eldre ung, litt over midt i livet, men ung i sinn og sprek i kroppen. Godt trent. På tide å begynne med en ny hobby? Tja, var det egntlig det? Hadde jeg ikke nok med løping, med all treninga? Paragliding? Jeg hadde nok hatt et ønske om å prøve, men gjøre det...... Nei, det var Marit som startet det hele. Det er hun som har de skrudde ideene i familien. Det er hun som er den kreative.

50 år - gaven fra Marit var et kurs i para-gliding! Det kriblet i magen bare ved tanken. Dette var spennende. Dette kjente jeg at jeg ville. Og jeg så gjorde. Dette skulle bli min store hobby i fem år. 200 timer i lufta. 200 timer fri som fuglen. 200 timer i fri flukt. Nå forstår jeg hvorfor fuglene synger.

Jeg har hatt utrolig mye glede av paraglidingen. Miljøet i Hemsedal, hvor vi for det meste fløy, var veldig godt. Jeg har vært på mange turer, til Tyskland, Italia og Mexico, foruten mange rundt om i Norge. At jeg sluttet etter fem år gjorde ikke så mye, jeg har gjort det, jeg har vært der!
😋 

Jeg - en hundeeier

55 år - Marit hadde mast lenge, jeg vegret meg, tenkte på alt arbeidet, gå ut tidlig om morgenen og sent på kvelden i all slags vær, orket jeg? Men Marit hadde sett en annonse, og hadde jeg ikke alltid sagt at vorstehere var fine hunder? Og plutselig satt vi der, bare sånn uten videre, på bakken, i en hundegård i Nitedal, mens seks vorstehe-valper kravlet rundt oss. Det var fem jenter og en gutt. Og gutten hadde visst allerede bestemt seg. Han hadde valgt oss. Han var svært tillitsfull, ville opp på fanget. Vi var solgt. Vi skulle bli hundeeiere, vi skulle ha akkurat den valpen. Dagen etter hentet vi den, guttevalpen med flekken på siden.

Dette er over tolv år siden. Vi har for alltid slått fast at vorstehere er verdens fineste hunder. Spot har blitt en viktig del av familien. Han er blitt min beste venn og turkamerat. Han er blitt en stor hobby.
😀

Spot på vei til sitt nye hjem

Jeg - en geocaher

60 år - ingen alder for en gammel mann. På tide med en ny hobby? Tanken var helt ukjent, jeg var fornøyd slik jeg hadde det. Jeg gikk lange turer, på ski dratt av Spot, på beina eller på sykkel (også dratt av Spot), leste, var sammen med familien og hadde stort sett ikke behov for noe mer. Men Marit måtte jo kjøpe en gave til min 60 årsdag, og denne gangen kjøpte hun en GPS!

60 år - og med nytt leketøy! Kjempegøy å finne veien til Lilloseter ved hjelp av signaler fra himmelen. Flott å se hvor langt jeg hadde gått. Til og med veien tilbake til bilen kunne GPS'en finne. Det var et supert leketøy, men var det noe mer?

Marit kom en dag over en artikkel i en avis, om geocahing, om orientering ved hjelp av GPS og internett. Dette hørtes spennende ut, dette måtte jeg se mer på. Ved å gå inn på: http://www.gcinfo.no/, fikk jeg vite hva det hele dreide seg om. Forsiktig nærmet jeg meg min første cache. Koordinater ble lagt inn på GPS'en, joggeskoene kom på beina. Dette var spennende, ville jeg få til dette? Den aller første cachen i Lillomarka var spesiell, den ga meg litt av et kick. Etter den første ved Trollvann, har det blitt mange flotte turer for å finne geocacher. Det jeg liker aller best ved dette, foruten spenningen ved å bruke GPS og ved å følge med på internett, er at det fører meg til så mange utrolig fine plasser. De aller fleste cachene ligger nemlig på steder som er svært naturskjønne, som er spesielle, eller som har historisk interesse

Nå har jeg funnet 1659 geocacher og jeg har selv ute 14 stykker.🤩 

Din overskrift

Kommentarer