Flott hotell - all inclusive

Den lange reisen (5 1/2 time), og det fullstendige kaos på flyplassen, var raskt glemt da vi endelig ankom vårt flotte hotell i Hurghada. Aquamarine , ****+, med syv svømmebassenger pluss vannsklier i ulike hurtighetsgrader, var et positivt møte med Egypt . Rommet var stort og lyst med en hyggelig verandra, riktignok ikke ut mot poolene, men stille og rolig. Her skulle vi få en fin uke, det var vi helt sikre på.

Vel etablert på rommet, måtte vi selvfølgelig teste poolen, noe som ga oss litt av et sjokk: vannet var veldig, veldig varmt. Det var nesten som å bade i et badekar. Hjelp, tenkte vi, her blir det ingen avkjølende bad. Nå skulle det vise seg at det som skulle bli vårt favorittbasseng, og som lå mellom poolområdet og stranda, ikke hadde oppvarmet vann, men var herlig forfriskende. Der var det også langt mindre folk som lå plassert, og der kunne en gammel dame tillate seg å leke i vannet, noe Marte satte stor pris på.

Maten er kanskje ikke det mest spennende på slike store hoteller med all inclusive. Det var mye å velge i, men alt smaker tilnærmet likt. Men vi spiste og koste oss vi, og frokosten ble fort vårt favorittmåltid, med spesiallaget omelett og musli (sjokolademusli for Marte, en noe sunnere for farmor).

All inclusive hadde dog sin store fordel også, det var herlig å ligge i en solseng og å få servert en cappucino eller en kald drikk, enten av Marte eller av en kelner. Det var også godt med en is en gang i blant, alltid servert av Marte.

Se bilder fra Egypt

To late dager

Man skulle tro at dagene blir lange når de tilbringes innenfor hotellets murer, sånn i sin helhet, helt uten at man løfter blikket utenfor muren. Men det ble de ikke. De gikk tvert om utrolig fort.

Første dagen var Marte med i Super Kids, en klubb med opplegg i to timer pr. dag for barn mellom 7 og 12 år. Hun syntes imidlertid dette ikke var så veldig stas og ville heller være sammen med farmor. Hun ble dog kjent med Åse på 11 som hun var en del sammen med sånn innimellom alt det andre vi gjorde. Eller gjorde vi egentlig så mye? Vi badet, solte oss, badet, solte oss, spiste is, badet, leste litt i hver vår bok, badet, solte oss, Marte fikk rasta-fletter, vi badet, solte oss, spiste pizza, spiste is, badet. Marte prøvde skliene, farmor så på med hjertet i halsen. Her gikk det fort unna. Marte klarte å få farmor til å prøve å kjøre dobbelt badering med seg i den lengste sklia. Farmor gikk med på det mot å få lov til å skrike så mye hun ville. Og til sin store forundring måtte farmor medgi at det faktisk var gøy, så gøy at hun kjørte to turer til en av de andre dagene.

Det var ikke lett å få seg et bad på stranda vår, det var nemlig så utrolig langgrunt der. Vi var helt sikre på at det var minst en kilometer ut der hvor havet antok en blåere farge og det antagelig var dypt. Marte og farmor hadde som prosjekt at vi skulle helt dit ut en dag, men vi kom aldri så langt. Vi gikk og gikk i nesten en time, men vannet rakk oss aldri lenger enn til midt på leggen. På vår vei utover fant vi mye rart, mange fine koraller og mange merkelige eremittkreps i flotte sneglehus. Marte var litt småhysterisk redd for alt det grusomt farlige som kunne gjemme seg i havet, men vi så ikke en gang en stakkars liten revhai, så så farlig var det nok ikke. Men litt vondt var det å tråkke på et skjell eller en korall innimellom.

Som sagt, dagen gikk fort, snart gikk solen ned og et mykt mørke senket seg over hotellet. Vi pyntet oss til middag, hvorpå vi tok en drink i baren før vi tuslet opp til rommet vårt for å lese Phenomena. Og etter en god dag, fikk vi en god natts søvn med gode drømmer.

Mumier i Kairo

Søndag var turen kommet til vår store utflukt - vi skulle til KAIRO . Det var to grunner til at vi egentlig var i Egypt, den ene var at vi skulle se pyramidene, den andre at vi skulle hilse på noen mumier.

Turen til Kairo startet kl. 00.45, dvs noe forsinket var den jo, så nærmere 01.30 var nok klokken blitt før vi var i gang. Marte hadde sovet et par timer i senga si, og dødstrøtt satt hun i vestibylen og ventet på at bussen skulle komme. Da vi endelig trillet ut på veien, varte det ikke lenge før hun sovnet igjen, og hun sov heldigvis helt til bussen stoppet for frokostpause.
Kairo er enorm. Det sies at den er verdens tredje største by, med 25 mill. mennesker. Trafikken var også enorm, så enorm at den til tider sto alldeles stille, eller beveget seg i sneglefart. Forurensningen var nok også ganske formidabel, det lå en tåkedis over byen som nok ikke skyldtes dårlig vær, men heller en tett ansamlig av avgasser og CO2.

Første stopp i Kairo var alabastmoskeen, Muhammed Ali moskeen, en vakker moské som lå inne i citadellet Salah Al-Din. Marte og farmor så ut to forvokste grønne epler (frakker for å dekke bare armer) der de gikk rundt og tok bilder i bare føtter med skoene under armen. Det vil si, Marte hadde blått plastovertrekk på sine.

Citadellet med moskeen.
Etter lunsj var det endelig tid for Det Egyptiske museum. Her var det kun to ting vi skulle ta for oss, mumiene og TutAnkAmons   gravskatter .

Mumiene først: De var skumle, skremmende, kanskje får vi mareritt til natten - aktige. Men etter å ha blitt litt bedre kjent med dem, syntes vi faktisk de var ganke flotte, en av dem var til og med ganske kjekk. Vi undret oss på hvorfor de var svarte. Vi var forundret over hvor godt bevart de var, det så nesten ut som de sov. Vi beundret dem for hvor god stand de var i, de hadde hud og tenner, noen hadde øyevipper og hår og alle hadde lange, fine negler. Vi reflekterte over hvor gamle de var, minst 3500 år gamle og lurte på om de ville se likedan ut om 3500 år.

 Dødsmasken i gull.
Vi ble virkelig imponert over alt som var funnet i TutAnkAmons grav, så mye fint, så mye verdifullt. Merkelig at så mye har fått plass der. Grava måtte ha vært veldig, veldig stor. Men det var jo bra at han fikk med seg så mye over til den andre siden hvor han skulle begynne sitt virkelige liv.

Hotellet i Kairo var supert, med mange butikker hvor Marte fikk kjøpt gaver til de hjemme. Vi klarte til og med å prute ganske mye på øredobbene til mamma. God middag på Tex-Mex restaurant før søvnen tok oss.

Pyramidene i Giza

Pyramidene

To late dager til + masse fisk

De siste dagene ble igjen benyttet til latmannsliv med mye bading og soling og is. Men tirdagen var vi klare for en tur ut på korallrevene. Farmor hadde lyst til å vise Marte verden under vann, vise henne alle fiskene og korallene. Vi skulle ut på snorkletur.

Det blåste litt mye denne dagen, noe som ikke var så fint når Marte skulle prøve snorkel for aller første gang. Til å begynne med gikk det heller ikke så bra. Vi måtte svømme ganske langt for å komme ut på revet, og Marte hadde problemer med dykkemasken. Den lakk inn vann hele tiden. Dessuten var det mange uerfarne snorklere som dyttet borti hverandre hele tiden. Så egentlig ble dette litt stress for henne. Neste dykk gikk mye bedre. Båten la til like ved revet, Marte hadde en annen maske og vi svømte alene. Nå gikk alt bra og vi så en mengde fisk i all verdens farger, store og små. Dette var gøy, men det var litt kaldt i vannet så dykket ble ikke så langt som det kunne ha vært. Likevel var vi strålende fornøyd. Det hadde vært en kjempefin dag på sjøen.  
 
                        

Og en kjempefin ferie i Egypt!

Kommentarer